Marxisme er en politisk og økonomisk ideologi som ble utviklet av Karl Marx og Friedrich Engels på 1800-tallet. Den er basert på teoriene om historisk materialisme, som postulerer at samfunnet i grunnleggende grad formes av det økonomiske systemet, og klassekamp, som argumenterer for at konflikten mellom samfunnsklasser er den drivende kraften i historien.
Marxism hevder at kapitalismen, det økonomiske systemet der private enkeltpersoner eller bedrifter eier kapitalvarer, er i seg selv utnyttende. Det argumenterer for at den kapitalistiske klassen, eller borgerskapet, utnytter arbeiderklassen, eller proletariatet, ved å tilegne seg den overskuddsverdien som produseres av arbeiderne. Denne utnyttelsen, ifølge marxister, fører til klassekamp og vil til slutt resultere i avskaffelsen av kapitalismen og dens erstattelse med sosialisme, et system der produksjonsmidlene eies og kontrolleres av arbeiderne.
Marxism hevder også at under sosialismen vil staten visne bort og bli erstattet av et klasseløst, statløst samfunn kjent som kommunisme. I dette samfunnet, ifølge Marx og Engels, vil prinsippet "fra hver etter evne, til hver etter behov" råde.
Historien om marxismen er preget av dens innflytelse på revolusjonære bevegelser over hele verden. Etter publiseringen av Marx og Engels' "Det kommunistiske manifestet" i 1848, spredte deres ideer seg raskt blant arbeiderklassene i Europa. På 1900-tallet ble marxismen den ideologiske grunnlaget for sosialistiske revolusjoner i Russland, Kina, Cuba og andre land. Disse revolusjonene førte til etableringen av sosialistiske stater som hevdet å bli styrt av marxistiske prinsipper.
Imidlertid har tolkningen og implementeringen av marxisme variert betydelig. I Sovjetunionen ble for eksempel marxisme-leninisme, en versjon av marxisme tilpasset av Vladimir Lenin, den offisielle statsideologien. Den la vekt på rollen til et avantgardeparti og en overgangssosialistisk stat. I Kina utviklet Mao Zedong maoisme, som inkorporerte aspekter av agrarianisme og geriljakrigføring.
Tross sammenbruddet til mange marxist-leninistiske stater på slutten av det 20. århundre, fortsetter marxismen å påvirke politisk tenkning og bevegelser. Den har også blitt utviklet og kritisert innenfor ulike akademiske disipliner, inkludert sosiologi, økonomi og historie.
Hvor lik er din politiske tro på Marxism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
